Prishopp for medlemmer av Reisegarantifondet

Regjeringen går inn for å endre finansieringsformen for Reisegarantifondet, og øke fondets inntekter.

Det betyr at alle medlemmer av fondet må betale mer enn i dag, og enkelte reiseselskaper får et skikkelig prishopp om forslaget som ligger på bordet blir vedtatt.

Reisegarantifondet så dagens lys i 1982. Fondet sikrer kunder ved konkurser i reisebransjen. Det skjer enten ved at kunder som allerede er på reise og ikke kommer hjem, får dekket sine ekstrautgifter eller ved at de som har forhåndbetalt en reise får dekket sine tap ved en konkurs.

Barne- og likestillingsdepartementet er bedt om å endre dagens finansieringsmodell av Reisegarantifondet. Store tap de siste årene har tappet fondet for egenkapital. I tillegg har rentenivået vært historisk lavt på 2000-tallet, noe som fører til lavere renteinntekter for fondet.

I dag betaler alle medlemmer av Reisegarantifondet et årsgebyr på 2000, uavhengig om de er store eller små aktører i reisebransjen. Med rundt 750 medlemmer gir dette vel 1,5 millioner kroner inntekt, noe som er alt for lite.

Driftsutgiftene for 2009 er budsjettert til 3,4 millioner kroner. Dermed er det ikke nok penger igjen til å bygge opp fondets midler. Reisegarantifondet mener egenkapitalen bør være på 15 millioner kroner.

For å sikre stabile inntekter og midler til å bygge opp fondets egenkapital, må dagens gebyrsatser økes. De har stått stille siden 2003.

Regjeringen går inn for å differensiere gebyrsatsene ut fra hvor stor garanti de enkelte medlemmene stiller for sin virksomhet. En modell med fire gebyrklasser, hvor de minste betaler 3500 kroner årlig og de største betaler 70 000 kroner, ligger i forslaget.

Gebyrklassene går ved garantivolum under 250 000 kroner, mellom 250 000 og én million kroner. Fra én million til og med 100 millioner og en egen klasse for de som har bankgarantier på over 100 millioner kroner. Dette er Ving, Star Tour og Apollo.

Ifølge en oversikt fra Reisegarantifondet er det i dag 150 medlemmer i den laveste gebyrklassen, 477 medlemmer befinner seg i klassse 2, 120 medlemmer i klasse 3 og de tre største aktørene faller inn under klasse 4.

Årsgebyrene vil være 3500 kroner (klasse 1), 7000 kroner (klasse 2), 17 500 kroner (klasse 3) og 70 000 kroner (klasse 4).

Departementet skriver i sin begrunnelse at man med en differensiert modell, så vil de fleste aktørene få en moderat økning fra dagens sats på 2000 kroner, mens de store må betale forholdsvis mye mer.

Faktisk får de et prishopp på 3400 prosent.

Departementet mener dette likevel ikke vil føre til noe problemer, ettersom de tre store selskapene har 900 000 kunder årlig, noe som tilsvarer en kostnad på 23 øre pr passasjer.

Med den nye inntektsmodellen håper Reisegarantifondet at de kan ha bygd opp sin egenkapital til et mer forsvarlig nivå i løpet av tre år, forutsatt at de ikke rammes av større uventede tap.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: